mandag 9. juli 2018

Kort oppsummering


Dette har skjedd:
Årlig kontroll med mammografi og ultralyd i februar. Røntgenlegen oppdager en bitteliten, svart flekk i venstre bryst. Biopsi tas, venter i 14 dager på svar: Kreftceller oppdaget i vevsprøven.


Flere runder med ultralyd før operasjon. Kul fjernes, sammen med vaktpostlymfeknuten og et par omkringliggende knuter.

Vellykket operasjon, samtale med onkolog 3 uker etter. Flere runder med hvilke cellegiftregimer jeg skal settes på. Det landes på kun 12 x Taxol og Herceptinsprøyter hver 3. uke, pluss 3 uker med stråling. Jeg er veldig glad og lettet over å slippe en runde til med FEC 100, som nå heter EC90, men som uansett er en like jævlig påkjenning.

En knapp uke før første kur med Taxol tas det ct-scanning og ditto av skjelett m.m. 
2 dager etter oppstart med cellegift ringer onkologen og sier at ct-bildene viser en forstørret knute til, ca 9 mm, som de vil undersøke. Ny runde med ultralyd og vevsprøver, det viser seg at det er kreftceller i lymfeknuten. Den sitter omtrent midt i operasjonsarret, hvilket er veldig rart, siden de første lymfeknutene som ble fjernet var helt rene.

Jeg får beskjed av onkologen om å kjøre gjennom de 12 oppsatte kurene med Taxol og Herceptin, og så ta ny ultralyd for å sjekke om kulen har vokst eller krympet underveis. Heldigvis er den blitt mindre, så behandlingen har virket så langt. Men den må opereres ut, sammen med 5-6 av de nærmeste knutene.

Det er alt jeg nå vet om det videre behandlingsforløpet: Det blir operasjon igjen i august, og ny runde med EC 90 etter 6 uker? Onkologen er vag, kan ikke si noe sikkert. Dessuten når jeg ham bare på telefon og det er frustrerende. Imidlertid sier han at det er bra at jeg startet med Herceptin, siden nye studier viser at jo før en kommer i gang med den medisinen, jo bedre er sjansene for overlevelse.

Herregud, det var det ordet han sa i telefonen. Overlevelse. Jeg kan ikke stå alene på en bussholdeplass og snakke med en onkolog om overlevelse, når jeg har kreftceller lurkende rundt i armhulen min!

Jeg har legetime etter kur nr. 10, 17. juli. Da vil jeg ha tydelige svar, ellers blir jeg sprø!

onsdag 21. februar 2018

It's back!

Og nå som jeg hadde tenkt å legge ned denne bloggen, så må jeg fortsette å ha den?


7. mars hadde jeg min årlige kreftkontroll. Der ble det oppdaget en mikroskopisk liten mystisk flekk i venstre bryst. Det ble tatt ultralyd og vevsprøve på stedet. Så 14 dager med venting. Jeg håpet at det betydde godt nytt, vanligvis tar det en uke å få slike svar. Men nei, i dag kom svaret.

Jeg har fått time til MR 7. mars, og derfra raskt samtale med kirurg om videre behandling.

Jeg er litt utenfor meg selv akkurat nå. Det jeg tenker på er et pussig sammentreff: Sist jeg fikk påvist kreft i høyre bryst, hadde jeg nettopp operert menisken i venstre kne. Denne gangen har jeg tatt en hallux valgus operasjon i høyre tå, like etter får jeg en kreftkul i venstre bryst.

Er det knær og tær som trigger kreften, eller hva?