Jeg sitter på venterommet til MR3 på Radiumhospitalet. På denne dato for henholdsvis 44 og 11 år siden døde pappa og min svigerinne Rubi. Pappa omkom brått i en arbeidsulykke. Rubi døde av brystkreft.
Jeg har fått brystkreft. Derfor jeg sitter på dette venterommet på Radiumhospitalet og skal scannes for forhåpentligvis siste gang, før jeg legges under kniven.
Jeg tenker på tittelen til boka "To levende og en død" av Sigurd Christiansen. Gammel norsk krim. Lurer på om det er uanstendig, egoistisk eller rent ut sagt makabert av meg, om jeg snur om på vendingen, til to døde og en levende?
To av mine kjære døde på denne dato, hvor jeg, mange år senere, sitter og kjemper seriøst for livet.
Er det tilfeldig?
I disse dager er jeg veldig var for det metafysiske: er det en mening med situasjonen jeg er havnet i?
Det eneste jeg vet, er at hverken pappa eller Rubi, fred over deres minne, ønsker meg død.
Jeg er helt sikker på at de begge unner meg livet.
I mange år framover.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar