Jeg er drit lei av Per Fugelli!

Nå er jeg så lei av snakket til Per Fugelli! Bare fordi han er en profilert sosialmedisiner og kreftsyk, skal vil svelge alt han mener og bøye oss i andektighet for ”klokskapen” vi tror kommer ut hver gang han åpner kjeften! Jeg er kreftsyk selv nå, så derfor tillater jeg meg å protestere og si til Per Fugelli, at nå gidder jeg ikke å høre på våset ditt mer!

I en kronikk i Dagbladet skriver han, at han ønsker seg Jesus og Muhammed som moralske stjerner i de personlige livene våre, og som politiske stjerner i samfunnet vårt.

For det finnes visstnok ikke menneskelighet igjen i dagens samfunn, bare ”materialisme”,  ”overtro på forstanden” og at ” mangelen-på-gud-sykdommen er jeg-dyrking”. Det siste er forferdelig dårlig formulert, det er kanskje derfor denne påstanden irriterer meg mest.

Fugelli, du har rett i at det finnes mye materialisme og ego-dyrking i samfunnet vårt. Men er det mer nå enn før? Er det blitt så ille at selv en ateist som deg selv ser seg nødt til å gjeninnføre Jesus og Muhammed som personlige og politiske lederskikkelser?

Jeg må jo fnise litt av stjernevalget også da: Jesus gjorde vann til vin, kjekk fyr å ha i et samfunn hvor omfanget av alkoholskader øker. Og Muhammed (som sannsynligvis var analfabet) fikk lærde og skriveføre koner til å samle synene sine i bokform, for så å ta æren for det selv: Er han et moralsk ideal for individ og samfunn?

Og disse sitatene og idealene du viser til i Bibelen og Koranen, ble de oppfunnet av Jesus og Muhammed? Fantes ikke ideene om humanisme allerede blant de gamle grekerne? Sokrates snakket om sin indre daimon, en kraft eller indre stemme,  som fikk ham til å stoppe opp og tenke seg om. Den gyldne regel, eller prinsippet om gjensidighet, var man kjent med lenge før vår tidsregning, og finnes ikke bare i Johannesevangeliet, men i de fleste religioner og livssynsinstitusjoner. En trenger virkelig ikke å være religiøs, for å gjøre mot andre det en vil at andre skal gjøre mot en selv.

Hva med han som nylig gikk bort, Nelson Mandela? Han utviste menneskelighet på høyt nivå og lente seg, så vidt jeg vet, verken på Jesus eller Muhammed. Han var, er og vil være et eksempel på hva ett menneske kan utrette. Hva med Mahatma Gandhi? Hanna Arendt? Der finnes så mange store mennesker i verden til alle tider, som kan si oss noe om moral og etikk.

Jeg tenker også på alle de vi ikke vet navnet på, de som ikke er statsmenn, kjendiser, profilerte samfunnsaktører eller selvoppnevnte guder og gudinner:  Alle de vanlige mennesker som setter andre foran seg selv, som handler uselvisk og ut fra dypt moralske prinsipper. De finnes overalt på kloden, også her i vårt mette og rike samfunn. Nylig fortalte en kollega av meg om en trafikkulykke som hadde funnet sted  like utenfor huset til sønnen hennes på Vestlandet. En trailer fullastet med matvarer hadde kjørt  av veien og veltet. Den greske sjåføren var uskadd, men fortumlet og rådvill. Sønnen til kollegaen så ham, inviterte ham inn, ga ham mat og snakket med ham til lege og annen assistanse kom (det gikk visstnok flere timer).
Jeg tenker på denne barmhjertige sønnen, på fattige alenemødre, barn som tar seg av småsøsken, hvordan familien eller kolleger stiller opp dersom en i skokken blir alvorlig syk, alle som hver dag jobber gratis i idrettslag og annen frivillig virksomhet.

Å trekke inn Jesus og Muhammed for å føre oss tilbake til flokken er ikke bare lettvint, men også direkte dumt. Ikke gå på den! Jeg tror Fugelli tar feil, vi er ikke alle blitt, slik han påstår, så jeg-sentrerte i dag at vi trenger hjelp av to mannfolk fra religionshistorien i Midt-Østen. 

Stjerner? Der finnes nok av ekte stjerner på himmelen over jorden.